Sjømannslovgivning gjennom 101 år

Program

Stian Grøthe (Sjømannsforbundet) er programvert for en historisk samtale med Knut Arild Hareide (Rederiforbundet), Arvid Ellingsen (LO) og Terje Hernes Pettersen (Sjømannsforbundet)

Det hele innledes med utdrag fra utdrag fra Førstreis og Uteseileren ved Helge Jordal kl 17:30 presis.

Sjøfolk har gått fra å være rømlinger til løsarbeidere til krigsseilere, og er i dag essensielle for den maritime klyngen. Sjømannsyrket har imidlertid alle som har seilt til sjøs alltid vært stolte over.

 Vi møtes på et hyggelig sted og ser på utviklingen av sjøfolks rettigheter fra den første sjømannsloven til skipsarbeiderloven. Fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner etableres. Første verdenskrig skapte en ny verdensorden. ILO ble etablert. Norge fikk sin første generalstreik og så dette vedtas den første sjømannsloven i 1923 som ifølge Rederforbundet «kunne bli skjæbnesvanger for den norske rederinærings stilling.» Skipsføreren hadde all makt. Det gikk et klart skille på underordnede og offiserer. Sjøfolk var ansatt som løsarbeidere og jobbet i årevis på samme skip uten rett til hjemreise. Rett til landlov og lønn under sykdom innføres. Syfilis ga ikke rett til sykepenger da det måtte anses som selvforskyldt.

 2. verdenskrig gjør 30.000 sjøfolk til krigsseilere. Rundt 4.000 kommer aldri tilbake. Krigsseilerne får en elendig behandling av den norske stat, men får en ny sjømannslov i 1953. Tiden etter 2. verdenskrig medfører sosiale fremskritt og bedre rettigheter. «Endelig må revisjonen medføre at de siste rester av det dypt uverdige kontinentale syn på sjøfolk blir fjernet fra lovreglene», uttalte daværende advokat i Norsk Sjømannsforbund, Alf Nordhus i 1952.

 Kvinner inntar skipsfarten, men lovverket er ikke tilpasset kvinner. «Man er tilbøyelig til å anta at graviditet i forhold til bestemmelsene i sjømannsloven … rettslig sett i alminnelighet må likestilles med sykdom eller skade som er påført ved egen skyld eller fortiet ved forhyringen», uttalte Justisdepartementet. Det oppstår stor strid om oppbevaring av sjømannens pass ved lovrevisjonen i 1953.

 Midt i den mest alvorlige krisen norsk skipsfart noensinne har vært i, vedtas en ny sjømannslov i 1975. Heller ikke nå vedtas fast ansettelse for sjøfolk. Direktoratet for sjømenn spiller en viktig rolle i lovarbeidet. Likebehandling av norske sjøfolk og utenlandske sjøfolk på norske skip var viktig for direktoratet.

 I 1985 får sjøfolk endelig rett til fast ansettelse og blir ikke lenger løsarbeidere. Lovverket harmoniseres lang på vei med arbeidsmiljøloven. Kun 2 år senere opprettes NIS, i en opprivende politisk strid på Stortinget og mellom Norsk Sjømannsforbund og Arbeiderpartiet.

 I 2013 vedtas skipsarbeidsloven. Etter å ha tapt terreng mot arbeidsmiljøloven, får sjøfolk endelig harmoniserte rettigheter med landarbeidere. Aldersgrensen heves til 70 år. Rett til sykelønn og innleie skaper store diskusjoner i lovarbeidet.

 2024: Sjøfolks rettigheter er nok en gang blitt akterutseilt av arbeidsmiljøloven. I mars 2024 ber LO regjeringen om at skipsarbeidsloven revideres og harmoniseres og slås sammen med skipssikkerhetsloven.

Bli med på en historisk reise!